Mindre verneområder

Sør i marka, og i og for seg utenfor det mange vil definere som Bymarka, har vi flere mindre verneområder.

Rørmyra naturreservat
Eksentrisk høgmyr. Planmyr, flatmyr og kilder finnes. Myra er svært artsrik med arter som pors, myrkråkefot, engstarr, rome, fjellfrøstjerne og brunskjene. På de ombrotrofe partiene dominerer dvergbjørk og røsslyng. Hele spekteret av rikhetsgrader er forøvrig representert i vegetasjonen. Formålet med vern: "Å ivareta både ei eksentrisk høgmyr og svært rike minerotrofe arealer med artsrik flora i lavlandet i Sør-Trøndelag". Godt egnet til pedagogiske formål pga. sentral beliggenhet.

Mye brukt i rekreasjonsøyemed. Av tekniske inngrep innenfor området nevnes fylkesveg U118 (vest), skogsbilveg (nord), en del parkering i vinterhalvåret, treningsbane for leirdueskyting. Av planlagte tekniske inngrep er gangsti i randsonen mot skogen i nordvest, og en permanent parkeringsplass i nordenden av myra.

Lauglolia naturreservat
Almeli av de største og frodigste i hele Trondheimsregionen. Lia inneholder en rekke varmekjære arter som bare finnes i almelier av denne typen; bl.a. lerkespore, laukurt, krattfiol, kransmynte, brunrot, lundkarse og mørkkonglys. Arten lundgrønaks, som er sjelden i disse traktene, er også registrert her. I denne lia finner en også kantsamfunn og tørre kalkberg med varmekjær vegetasjon. Dette er områder av stor botanisk interesse.
Høy tetthet av spurvefugler (edelløvskogsarter). Karakterarter: spettmeis, stjertmeis, flaggspett, kattugle, grevling og rådyr. Lia er også et svært vakkert landskapsområde, faunistisk interessant og verdifull for forskning og undervisning.

En del påvirket av tråkk og beiting. Det går en kraftgate nær grensen til området i sørøst. I tilstøtende områder er det anlagt en veg og noen plantefelt og en del av almeskogen er hogget ut. Det ligger en husmannsplass innenfor området. Fylkesmannen har drevet skjøtsel i området vinter/vår 1991. Det er laget en natursti gjennom området.

Apoteket naturreservat
Flere typer varmekjære plantesamfunn som tørrberg, tørrbakker, hasselkratt, almeskog og skogkantsamfunn. Øverste og bratteste del av lia har urskogspreg. I de forskjellige plantesamfunnene finnes en varmekjær flora med kravfulle og sjeldne arter. Bla. inngår vårmure, kung, kransmynte, raudflangre, krattlodnegras og raudkjeks.
Formålet med vern: "Å verne et edellauvskogsområde med et bredt spekter av varmekjære plantesamfunn og en rik og interessant flora og bevare et særlig vakkert landskapsområde". Videre ønsker en å verne dyrelivet i området.

Gaulosen landskapsvernområde og naturreservat, Leinøra naturreservat
Dette reservatet er vel strengt tatt ikke i Bymarka, så derfor blir det bare nevnt veldig kort her. Gaulosen er et stort gruntvannsområde med fjæreområder og elveører ved utløpet av Gaula. Området som er beskrevet er en strekning på 7 km fra Leinøra i Gaulosen til Høgstein på Byneset. Innen arealet har vi Gaulosen landskapsvernområde og Gaulosen naturreservat med rundt 200 da land- og 2200 da vannareal. Dette er en del av et større våtmarksområde som også ligger i Melhus og som fungerer som et viktig raste-, hekke- og overvintringsområde for vannfugl. Gaulosen har status som Ramsar-område, og er det viktigste området for vann- og vadefugl i kommunen.