Vassdragene og fiske.
Jan Ivar Koksvik
Hentet fra "Bli
med ut 4" utgitt av Vitenskapsmuseet / NTNU i Trondheim
Fiskearter
Det er sju-åtte forskjellige fiskearter i Bymarka: ørret,
røye, sik, gjedde, mort og karuss, foruten trepigget
stingsild og antakelig ål. Ørret, røye og mort er de
vanligste.Verken gjedde, mort, sik eller karuss har
naturlig utbredelse i Trondheimsområdet. Historien
om hvordan mort ble satt ut i Ilavassdraget er en av
mange som demonstrerer hvor farlig det er å ”tukle
med naturen” når de økologiske sammenhengene ikke
er kjent. Det var stadsingeniøren som i 1880 ønsket at
det ble satt ut mort i Trondheim vannverks inntaksdammer.
Begrunnelsen var at morten skulle rense vannet
ved å fortære smådyr. I dag vet vi at morten heller
bidrar til forurensing enn rensing. Morten er spesialist
på å fange planktonkreps, som er de viktigste ”vannrenserne”
ved at de lever av å filtrere ut algene fra
vannet. Ved å beite ned planktonkrepsene ødelegger
morten den viktige biologiske selvrensningsevnen, og
resultatet blir dårligere vannkvalitet.
Utsetting av mort hadde også til hensikt å gi ørreten et
ekstra næringstilskudd. Nå har det imidlertid vist seg
at morten med sin store formeringsevne og effektive
utnyttelse av næringsdyr er en hard konkurrent til ørret
og andre fiskearter, og det er i de aller fleste tilfellene
morten som kommer overlegent best ut. Det finnes
mange eksempler på at både ørret og andre arter har
forsvunnet nesten helt etter utsetting av mort. Enkelte ørreter kan imidlertid spesialisere seg på å fange mort,
og disse ørretene vokser raskt. Dette er nok forklaringen
på at det finnes en og annen kjempeørret i Ilavassdraget.
Det finnes mort i alle ”dammene” i vassdraget.
Bestanden har tidligere vært spesielt stor i Kobberdammen,
men etter flere nedtappinger i forbindelse
med damreparasjoner og behandling av vannmassene
i kommunal regi, er det nå svært lite mort igjen.
Gjedda, som også er satt ut, kan bli mange kilo.
Gjedda er en utmerket sportsfisk, som har gitt mange
den helt store fiskeopplevelsen. Den kan også være
en god matfisk og egner seg spesielt godt til å lage fiskmat. Det finnes gjedde i Teisendammen og Stokkedammen,
dessuten i Kyvatnet, Lianvatnet og Haukvatnet.
Gjedda er imidlertid en glupsk rovfisk som må
beskattes meget hardt dersom det skal være mulig for ørret og røye å utvikle bestander i samme lokalitet.
I middelalderen var det vanlig å holde karuss i
dammer. Mye tyder på at munkene først brakte den
til Trøndelag. I Bymarka finnes den i dag bare
i Munkauntjønna. At det har foregått en utstrakt utsetting
av ikke-stedegne arter også lang tid tilbake,
skulle følgende sitat fra lensherre Fredrik Urnes
instruks i 1655 til gårdsfogden på Tronhjems gaard
vise: ”Kommer der fisk paa vaaren fra Markus
Markussen, da skal karusen sættes i dammene paa
Sinsaker, aal og krabbe, som kaldes lake, sættes i
den lille gjeddedam paa Elgeseter, ikke i den store.”
Fiskevatn
I Bymarka kan du på samme fiskekort fiske i 27 vatn.
Det er kun tillatt med stangfiske fra land. Bruk av garn,
oter og line er ikke tillatt. Isfiske er tillatt med inntil tre
pilkestikker og vanlig pilkeutstyr. Det er ikke tillatt å
fiske i Leirsjøene midt i hjertet av marka. Disse hører
med til byens reserve for drikkevannskilder. Fra 2003
er Trollavassdraget frigitt for sportsfiske. Det tilførte
sju nye vatn til fiskekortordningen.
Ilavassdraget
Ilavassdraget har i lange tider vært regulert, først for å
sikre vann til mølledrift i Ila, senere som byens første
drikkevannskilde. Teisendammen, Baklidammen og
Kobberdammen er alle mer eller mindre kunstige vatn.
Baklidammen er helt kunstig, mens det opprinnelig
lå to små myrtjern innenfor området som dekkes av
Kobberdammen. Teisendammen var nærmest en liten
pytt. Reservedammen, som ligger nedenfor Teisendammen,
er nå tappet helt ut. Like ved Teisendammen
ligger Stokkedammen som opprinnelig ble anlagt for å
skaffe Wullumsgården vann.
Fiskeartene i Ilavassdraget er ørret, røye, mort og
gjedde. I Teisendammen, Baklidammen og Kobberdammen
er ørret og mort vanligst. Under forsøksfiske
i senere år er det fanget få røyer, men arten skal
finnes i alle tre lokalitetene. Ørreten er relativt tallrik i
Teisendammen og Baklidammen. Fisken er stort sett
småfallen, men når det er bett, kan nappene komme
tett og gi fine fiskeopplevelser. Muligheten for å få
drømmefisken er faktisk også til stede. Under forsøksfiske
for noen år siden ble det tatt en ørret på 4,2
kg i Teisendammen og en på 3,8 kg i Baklidammen!
Ved samme anledning ble det også tatt to storørreter
i Kobberdammen, med vekter 2,3 og 3,4 kg! I de aller
fleste av våre ørretvatn er det aldri tatt så stor fisk.
TOFAs fiskekort for Bymarka og Leinstrandmarka
gjelder for Teisendammen, Baklidammen og Kobberdammen.
Leirelvvassdraget
Leirelvvassdraget har forgreninger til mange deler
av Bymarka, og et stort antall sjøer og tjern ligger i
dette nedbørfeltet. I hovedgrenen finner vi Store og
Lille Leirsjøen, Skjellbreia og Kvistingen. Fiskeartene
i disse vatna er ørret, røye og trepigget stingsild.
Forsøksfiske i Leirsjøene har vist at fisken er små
og gjennomgående av dårlig kvalitet i begge vatn.
Gjennomsnittsstørrelsen i fangstene var under hundre
gram for ørret og litt høyere for røye. Det har i lang
tid vært forbudt å fiske i disse vatna, som tidligere var
drikkevannskilde, og som nå har status som reservekilde.
Overbefolkningen har naturlig sammenheng med fiskeforbudet. Det arbeides for å få frigjort vatna
for sportsfiske. Med riktig beskatning kan Leirsjøene
bli attraktive fiskevatn.
Skjellbreia er nylig åpnet for sportsfiske og inngår i
TOFAs fiskekortordning. Forsøksfiske viste at fisken
her har omtrent samme størrelsesfordeling og kvalitet
som i Leirsjøene. Ørret dominerte i fangstene. Skjellbreia
med sine mange idyller og vakre beliggenhet
kan utvilsomt bli et populært fiskevatn etter en viss
kultiveringsinnsats.
I Kvistingen er det lov å fiske, og vatnet omfattes av
TOFAs kortordning. Det finnes både ørret og røye, og
kvaliteten på begge arter er fin. Kvartkilosfisk har vært
vanlig i fangstene. Røya synes å være mest tallrik.
Lomtjønna ligger oppunder Storheia og har avløp til
Kvistingen. Det er satt ut ørret her, og TOFAs fiskekort
for Bymarka og Leinstrandmarka gjelder. Dette er et
lite tjern, og de store fangstene kan ikke forventes.
Men en vårkveld med stanga i de vakre omgivelsene
her oppe kan være vel verd turen.
Vintervatnet har avløp til Skjellbreia og tjener som
drikkevannskilde for Skistua og Forsvarets anlegg på
Gråkallen. Av den grunn er fiske ikke tillatt. Vatnet skal
være overbefolket av røye og ørret.
Like ved Skistua ligger Blomstertjønna. Her er det satt
ut ørret, men bestanden er liten. Et forsøksfiske for
noen år siden ga som resultat tre ørreter med vekt fra
1,1 til 1,4 kilo. Med TOFAs kort for Bymarka og Leinstrandmarka
kan du også fiske her.
Sør for Skjellbreia og Lille Leirsjøen ligger to mindre ørretvatn, Bjørktjønna og Svartvatnet. Fiskekortordningen
omfatter nå Bjørktjønna, men ikke Svartvatnet.
Også i Sølvskakkeltjønna som ligger sør for
Store Leirsjøen, kan du fiske. Det er satt ut ørret i
Sølvskakkeltjønna, og mort har dessverre også blitt
spredt hit.
Øst for Skjellbreia og rett nedenfor Stykket ligger det
to tjern med utløpsbekk som munner i Leirelva nedenfor
Store Leirsjøen. Disse er Bangtjønna og Klokktjønna som begge har bestand av ørret. Det dreier
seg vesentlig om småfallen fisk, men kvaliteten har
til dels vært bra, og særlig Klokktjønna egner seg for
familiefiske. Begge tjern omfattes av TOFAs fiskekort.
 Nærmere byen ligger Kyvatnet, Lianvatnet og Haukvatnet
som også tilhører Leirelvvassdraget. I Kyvatnet
er det i dag vesentlig mort og gjedde. Det er satt ut ørret, men de andre fiskeartene gjør at den har svært
vanskelige levevilkår. Det er dessuten dårlige gyteforhold
for ørret. Mort og gjedde har kommet over til
Kyvatnet fra Ilavassdraget med menneskets hjelp.
Innimellom tas det stor gjedde i Kyvatnet. For få år
siden ble det tatt et eksemplar på hele sju kilo. Det
er også tatt rekordstor mort i Kyvatnet. I 1987 tok en
ungdom to morter som veide henholdsvis 796 og 768
g da de ble innlevert på Vitenskapsmuseet. Fiskene
ble tatt på tørrflue! Ved prøvefiske i 2005 ble det fanget
mort på over en kilo i Kyvatnet. I de fleste norske
sjøer blir morten bare 10-20 cm og veier mindre enn
100 g. Mort på 25-30 cm og opp mot 300 g regnes
som stor.
I Lianvatnet har det vært sik, gjedde og litt ørret fram til
først på nittitallet da mort dukket opp i store mengder.
Morten ble sannsynligvis båret opp fra Kyvatnet noen år før, og den formerte seg kraftig. Det gikk raskt tilbake
med siken, som tidligere var relativt tallrik og storvokst.
I dag er det usikkert om det i det hele tatt finnes sik
igjen, mens bestanden av mort er svært stor.
Situasjonen i Haukvatnet er svært lik Lianvatnet.
Haukvatnet var kjent for å ha et meget godt sikfiske
fram til slutten på åttitallet. Rundt 1990 gjorde morten
seg gjeldende også her, og det har siden gått sterkt tilbake
med siken. Under prøvefiske i 2001 ble det ikke
fanget en eneste sik, og mye kan tyde på at den nå
er helt utkonkurrert av mort som har en meget tett bestand
små individer (under 30 g). Gjedda har et godt
næringstilbud i småmort, og det fiskes en del gjedde.
Noen store eksemplarer tas innimellom.
Fiske etter mort kan være morsomt for de yngste,
men arten må likevel oppfattes som uønsket i Bymarka
på grunn av den sterkt negative innvirkningen den
har på andre fiskearter og på vannkvaliteten. Faren
for spredning til andre vatn i området er stor, noe de
nye etableringene i Lianvatnet og Haukvatnet har vist.
Enkelte fiskere har brukt småmort som levende agn
ved fiske etter andre arter. Dette er forbudt, noe som
sterkt må understrekes når en vet hvilke konsekvenser
morten kan få for gode fiskevatn.
Kyvatnet, Lianvatnet og Haukvatnet omfattes av
TOFAs fiskekort for Bymarka og Leinstrandmarka.
Leinstrandmarka
De største vatna her er Hestsjøen, Lauglovatnet og
Vellikvatnet. Alle har tette ørretbestander av tekefiskstørrelse.
Til Hestsjøen og Lauglovatnet er det lett
atkomst, og særlig Lauglovatnet har en tilgjengelighet
for fiske som gjør at det egner seg for familieturer med
fiskestang. Ved veien fra Smistad innover mot Rønningen
ligger Kotatjønna, et lite tjern hvor det også
kan være morsomt å fiske småørret. Alle lokalitetene
som er nevnt her, kan det fiskes i med TOFAs kort for
Bymarka og Leinstrandmarka.
Bynesmarka
Her ligger bla. Ramnåsvatnet, Damvatnet, Kongsåsvatnet
og Svartvatnet. Det finnes ørret, og i enkelte
vatn også røye i dette området, men her er det ingen
fiskekortordning.
Trollavassdraget
Som i Ilavassdraget er mange av vatna her mer eller
mindre kunstige. Her finner vi Lykkjdammen, yandalsdammen,
Svarttjønna, Holstdammen, Nydammen
og Herberndammen. Det er ørret i alle vatna, og i
enkelte finnes også røye. Ørreten skal til dels være
av fin størrelse og kvalitet. Vassdraget er nå frigitt
for sportsfiske og inngår i TOFAs fiskekortordning.
Trollavassdraget har blitt et flott tilskudd til sportsfiskemulighetene
i Marka.
Rett øst for Trollavassdraget ligger Munkauntjønna.
Dette er et lite tjern som omfattes av TOFAs fiskekortordning.
Det er satt ut ørret her, men det er usikkert
om arten finnes i dag. Derimot er det påvist karuss.
Den kan være satt ut langt tilbake i tida. I 1914 beskrev
O. Nordgaard ved Videnskabselskabet at det
skulle finnes en karussdam ved Munkaunet i Bymarka.
Det må, som for morten, sterkt advares mot spredning
av denne arten, som ikke har konsumverdi, men
som er en sterk konkurrent til våre attraktive fiskearter.
Fiskeravgift og fiskekort
En trenger ikke lenger betale fiskeravgift for å fiske
etter innlandsfisk, med unntak av vassdrag hvor det
finnes laks, sjøørret og sjørøye. Det er imidlertid nødvendig å ha gyldig fiskekort eller tillatelse fra grunneier
dersom fiskekortordning ikke finnes. For Bymarka/
Leinstrandsmarka er det TOFA som administrerer
fiskekortsalget. Et årskort koster i 2005 kr 300 og et
døgnkort kr 40 for de 27 vatna ordningen gjelder. Barn
og unge under 16 år fisker gratis. Fiskekort kan kjøpes
ved TOFAs kontor og i flere sportsforretninger. |
